Et elektrisk anlegg består enkelt fortalt av et sikringsskap med sikringer, kabling, stikkontakter og ulike typer brytere. I det daglige forholder de fleste seg til stikkontakter og brytere og tenker lite på resten av anlegget. Det er uproblematisk i de fleste tilfeller, men det kan være nyttig å vite litt om hva du faktisk har i sikringsskapet.

Sikringene, eller kursene dine, har nemlig ulik kapasitet. Dette fremgår av merkingen i sikringsskapet. Basert på dette kan du faktisk regne på hvor mye strøm du maksimalt kan bruke per kurs. Har du for eksempel en kurs på 16 ampere (16A) og skal bruke utstyr på 230 volt, bruker du helt enkelt følgende regnestykke:

230V x 16A = 3680W. (V = volt, A = Ampere, W = Watt)

Det betyr at kursen maksimalt kan belastes med 3680 watt. Hvor mange watt ditt elektriske utstyr trekker finner du på det enkelte produkts merkeskilt.

Belastes en kurs mer enn den har kapasitet til, vil sikringen slå ut og du mister strømmen. Har du automatsikringer eller jordfeilbrytere er det ingen fare forbundet med dette, men du bør redusere belastningen på kursen for å unngå det i fremtiden. En kurs skal i utgangspunktet ikke belastes med mer enn 80% av kapasitet. Ta derfor høyde for at en 16A-kurs ikke skal belastet med mer enn 2950W. Har du gamle skrusikringer må du være mer påpasselig – de tåler nemlig ganske stor overbelastning over lang tid. Overbelastningen gir stor varmeutvikling og kan i ytterste konsekvens føre til brann. Du bør sjekke skrusikringene dine jevnlig, særlig i den kalde årstiden når du bruker mest strøm. Du bør også vurdere å skifte ut slike sikringer med moderne jordfeilautomater for å få et mer brannsikkert anlegg.Vær også forsiktig med bruk av skjøteledninger. De er kun beregnet for midlertidig og begrenset bruk, skal ikke seriekobles og ikke brukes til utstyr som trekker mer enn 1000 watt. Har du ofte behov for skjøteledninger, tyder det på at det elektriske anlegget ditt ikke er tilpasset dine behov. Da bør du kontakte elektriker for å få installert flere stikkontakter.