Skauma kraftverk

I Rennebu har det vært mange kraftverk, og de ble bygd i ei tid da nesten kvar grend i bygda skulle ha sitt eget lille kraftverk. Skamfer - Klevgardene var intet unntak og i 1919 ble Skauma kraftverk satt i produksjon. Kraftverket som var et 3-linjers elektrisitetsverk, ble bygd like nedenfor dagens E6, og det hadde da en ytelse på 10 kW, før det ble utvidet til 30 kW.

På den tida kraftverket ble bygd var det uråd å få tak i nytt materiell, og det ble derfor brukt såkaldt krigsmateriell. Koppertrå fantes det lite av, derfor ble det brukt digre jerntråder som ledningsnett i hele området. I Trondheim var det etablert et elektrisitetstilsyn for Trøndelag, og de sendte en liten, morsk kar til Berkåk. Han uttalte at det var merkelig at noen bondegutter skulle ta seg til å bygge et 3-linjers elektrisitetsverk. Historien forteller at det kraftverket som ble bygd fungerte meget godt, selv om strømmen for de fleste var styggelig kostbar. Folk hadde knapt råd til å bruke et strykejern i tillegg til noen lyspærer. Likevel var dette et stort framskritt, da det avløste parafin og illeluktende karbin. Elektriske motorer ble også etterhvert brukt til trøsking og vedkapping i stedet for lunefulle bensinmotorer.

Knut Rolvsjord ga i 1938 et kostnadsoverslag på bygging av nytt kraftverk, totalt 105 000 kr. Dette omfattet inntaktdam, rørledning, kraftstasjon, elektrisk utstyr, turbin, linjenett, transformatorer og arbeid. Det ble sendt søknad om konsesjon til Kongen 24.09.1938. For elektrisitetsutbyggingen som foregikk i Rennebu i 1939-1941, tildelte arbeidsdepartementet statsstøtte på tilsammen 84.000 kr. Det var en utbygging for 600 mennesker.

Nye Skauma kraftverk ble bygd noen hundre meter lengre ned mot Orkla elv og det ble satt i drift i august 1941. Rørlengden ble 750 m og fallhøyden 93 m. Kraftverket hadde en ytelse på 143 kW, og spenningen var 3x5000 V. Dette var det første verket i Rennebu hvor det ble nødvendig å bygge opp et høyspentnett. Det nye kraftverket hadde i alt 7 transformatorkretser og 220 abonnenter på Berkåk og Rennebuskogen. Det ble dannet et andelslag hvor forbrukerne ble andelseiere av Skauma kraftverk. Kraftverket ble i alle disse årene kjørt på felles vannføring med kraftverket til Undal, men det var bygd en egen inntaktdam for hvert av kraftverkene. Reguleringa av Skaumsjøen var det noe konflikt om, men den stilna etter en hovedreparasjon i 1942.

I starten oppstod det mange feil som oljelekkasjer, lagerproblemer, remmebrudd og ikke minst at det ble vannmangel utover vinteren. Likevel står det følgende i driftsprotokollen 1. august 1942: ”Verket har nu gått ett år. Det har vert forskjellig som ikke har vert bra, men stort sett må man vel si at det har gått ganske bra. Håper at det året som begynner nu blir et godt år for verket”. Det ble mange strømstanser og problemer utover krigsåra, som gjorde at det var vanskelig å få noe godt økonomisk resultat ut av prosjektet. I regnskapsprotokollene står det at det var et samlet overskudd på ca. 10.000 kr etter 10 års drift.

Strømrasjonering under krigen førte til store vanskeligheter med transport av deler og utstyr til kraftstasjonen som var under bygging. Tyskerne klaget over ujevn strømlevering og sendte brev både til Skauma og Elektrisitetstilsynet. Når tyskerne fikk føle avbrudd på strømleveringen, ble det plutselig ikke noe problem med jernbanetransport til Berkåk.

Lennsmann H.A. Myhre var styreformann i Skauma fra oppstarten i 1940. Ingvald Resell var driftsstyrer, og hans første arbeidsavtale var fra juli 1944. Månedslønnen var 275 kr, arbeidstiden kl 8-17 med fri annenhver søndag og 2 dager fri i jule- og påskehelga. I tillegg var det 14 dager ferie om sommeren. Det var ansatt maskinpasser, og som linjearbeidere ble det brukt gårdbrukere.

I slutten av 1940-årene ble det bestemt at det skulle monteres inn en ny turbin. Denne hadde tovannsinntak med en ytelse på 200hk, og ble montert i 1951.

Da Aura kraftanlegg på Sunndalsøra skulle komme i drift omkring 1950 ble det aktuelt å få omsatt den ledige krafta fra dette anlegget. Fylkets forslag ble da å danne lokale kraftlag i de forskjellige kommuner. Rennebu var forsynt med lys og motorkraft fra 18 forskjellige verk, og det ble nedsatt en elektrisitetsnemd med ordfører Karl Jonson i ledelsen.

Det ble enighet mellom mange likestrømsverk og Skauma kraftverk at det skulle stiftes et andelslag. I 1952 ble Rennebu kraftlag stiftet. Skauma Kraftverk, kraftanlegg med tilhørende rettighetsforhold ble solgt til kraftlaget. Kontrakt ble underskrevet 5. mai 1952.

Det første styret i Rennebu kraftlag bestod av representanter fra hver skolekrets. Første formann var I. O. Haugset fra Refshus skolekrets og Ingvald Resell var driftsbestyrer.

Skauma kraftverk dekket som før sitt eget område, Berkåk krets. Etter at linjenettet fra Skauma ble ombygget i 1954, ble Skauma kraftverk samkjørt med Aura-nettet.

Rennebu kraftlag foretok sammen med en del grunneiere på 1950-tallet, utbygging av vei fra Undal Verk til Skaumsjøen. Fra årene 1952-1954 har Skauma gått i samkjøring med strømleveranse fra Oppdal og Meldal, og var i operativ drift helt fram til slutten av 1982. Kraftleveringen var på 800 kW i 1953, og i 1981 var den økt til 8000 kW.

I 1976 fusjonerte Rennebu Kraftlag A/L og Kvikne Kraftlag A/L, og selskapet fikk navnet Kvikne-Rennebu Kraftlag A/L.

Kraftproduksjonen ble stanset i 1982 for det var nødvendig med reparasjonsarbeid på rørgate og maskinpark. Som følge av at Kvikne-Rennebu Kraftlag på den tiden var opptatt med bistand til Øvre Orkla utbygging, samt Grana Kraftverk, ble ikke disse arbeidene påbegynt før i slutten 1980-tallet. Først ble det sendt søknad om opprusting til Fylkesmannen, og selv om det forelå godkjenning fra myndighetene på å gjennomføre en slik opprusting, var det ikke før i 1996 at spørsmålet om å gjennomføre prosjektet ble tatt opp igjen. Det ble da bestemt at kraftstasjonen skulle flyttes helt ned til Orkla elv, for dermed å øke fallhøyden fra 93 m til 180 m. Å ta fatt på en slik utbygging ble sett på som et prosjekt av historisk verdi.

Utbygging av nytt kraftverk ved Orkla elv startet om våren 1998.

Fra inntaksdammen og ned til Orkla ble det lagt ny rørgate med en lengde på ca. 1350 m.

Opprustingen av kraftverket medførte ikke noen vesentlige endringer av inntaksdammen og reguleringsdammen i Skaumsjøen. Skauma blir fortsatt benyttet som vannvei ned til eksisterende inntaksdam. Derfra ble rørledning gravd ned med det resultat at landskapsbildet ble lite endret. Fallrettighetene er opp gjennom årene blitt ervervet ved minnelige avtaler, hvor de siste ble inngått i 1998.

Sommeren 1999 stod kraftverket ferdig. Oppstart av kraftproduksjon ved Orkla elv var en realitet. Installert effekt er 900 kW fra en horisontal peltonturbin. Årsproduksjon er 3 GWh .

Skauma kraftverk produserer kraft til ca 150 boliger årlig.